År for historiebøkene

Det er risikosport å spå. Jeg tar sjansen. Når endringene som skjer i Norge i årene fremover skal forklares, vil viktige hendelser i 2015 bli trukket frem i historiebøkene. Utviklingstrekk som kan knyttes til året som nettopp er slutt, vil utløse og akselerere omfattende omstilling som varig forandrer Norge. Av Morten Andreas Meyer

År for historiebøkene

3/1 2016 av Morten Andreas Meyer

Avsnittene i historieboken om 2015 kan få overskriftene

Oljeprisen stupte – statsbudsjett under press

Arbeidslivet i stor endring

Klimaenighet

Folkevandring og flyktningkrise

Oljeprisen stupte – statsbudsjett under press

I løpet av 2015 falt prisen på et fat Nordsjøolje fra $ 57,50 (31/12-14) til $ 36,20 (31/12-15). Ved utgangen av 2013 var prisen $ 110,60. Det dramatiske oljeprisfallet i 2015 har skapt en erkjennelse av at Norge er et ganske ordinært land med ekstraordinært høye kostnader. Statens inntekter synker. Oljeprisfallet fremskynder tidspunktet for når avkastningen av Statens Pensjonsfond Utland (SPU) ikke er tilstrekkelig til å dekke opp overforbruket på statsbudsjettet. Den politiske debatten vil dreie fra, litt spissformulert, en konkurranse om å kaste penger etter gode formål til hvordan vi kan foreta betydelige innstramminger og redusere den offentlige pengebruken. Som samfunn tvinges vi i mye større grad til å prioritere hva staten skal løse av oppgaver og hva individ og sivilsamfunn selv må ta ansvaret for. Det blir langt mer krevende å være politiker. Utfordringen blir å omstille offentlig sektor og justere velferdsytelser, uten å ødelegge de grunnleggende verdiene i den norske velferdsmodellen.

Den løpende omstillingen som det konkurranseutsatte næringslivet håndterer har ikke nådd offentlig sektor. I valgkampen 2013 snakket politikerne om den todelte økonomien med henvisning til den særstillingen petroleumsrelatert virksomhet var i sammenlignet med annen virksomhet. Lav oljepris og svekket kronekurs har i stor grad utlignet forskjellene. I historiebøkene vil den todelte økonomien heller være en beskrivelse av en endringsorientert privat sektor på den ene siden og en offentlig sektor med begrenset omstillingsevne på den andre.  

Arbeidslivet i stor endring

I begynnelsen av 2015 advarte den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking mot konsekvensene kunstig intelligens og selvlærende datamaskiner vil ha for samfunnet og arbeidslivet. Til nå har automatisering i industrien handlet om å effektivisere fysiske oppgaver gjennom å flytte oppgaver fra mennesker til roboter. 2015 var året hvor maskiner med kunstig intelligens i større omfang også overtok administrative oppgaver som krever håndtering av store mengder informasjon, tolkning, vurdering og beslutning. For eksempel er ikke IBMs Watson-prosjekt lenger bare en morsom sak som skal vise at maskiner kan slå mennesker i kunnskapsspill som Jeopardy. Teknologien bak Watson er utviklet, kommersialisert og var i 2015 under omfattende utrulling.  Mer enn 2.500 selskaper i verden arbeider nå med løsninger basert på maskiner med kunstig intelligens. Yrkesgrupper som advokater, leger, ingeniører og økonomer vil i årene fremover oppleve at selvlærende maskiner overtar deler av oppgavene deres. Automatisering og robotisering vil gi omfattende endringer i arbeidsinnholdet for de aller fleste type jobber.

2015 var også året hvor global arbeidsdeling skyllet inn som en kraftigere bølge over Norge. Internett og storstilt utbygging av fiberkapasitet ved tusenårsskiftet, har gitt muligheter til å transportere store mengder data over lange avstander tilnærmet gratis. Sammen med en utdanningsrevolusjon i store økonomier som India og Kina har dette lagt grunnlag for omfattende utflytting av arbeidsoppgaver fra Norge til land langt unna. Ledende norske selskaper som Telenor, Posten, Statoil og DNB har de siste årene inngått langsiktige og omfattende partnerskap med indiske kunnskapsbedrifter som TCS, Cognizant og HCL. Da DNB i juni 2015 lanserte Vipps var det den første leveransen TCS gjorde som bankens nye digitale partner. Dette illustrerer hvordan kapasiteten, kompetansen og konkurransekraften til arbeidskraft langt borte fra oss blir en del av det norske arbeidsmarkedet og som kommer til å bidra til ytterligere fart i omstillingen av det norske arbeidslivet.

Delingsøkonomien vokste frem tidligere enn i 2015. Den ideelle tanken bak deling av dyre eiendeler som bil, hus og hytte har eksistert en god stund. Men 2015 kan karakteriseres som  gjennombruddsåret for selskapene som har ledet an i utviklingen av delingsøkonomien. Airbnb, Über og Nabobil er ikke lenger tjenester for de få, men appellerer nå til et bredt publikum. Det er ikke lenger den ideelle tanken som driver tilbudet, men sterke kommersielle hensyn. Tjenestene som utvikles utfordrer lovgiverne, det etablerte næringslivet og aktørene i arbeidslivet. Den teknologiske utviklingen kan ikke stanses og konsumentenes etterspørsel driver frem stadig nye tilbud. Nyskapninger som forstyrrer eksisterende markeder (disruptiv innovasjon) vil være med å forandre samfunnet vårt i årene fremover. Samtidig er det behov for regulering og grenseoppgang mot annen etablert virksomhet og ivaretakelse av rettigheter og beskyttelse for arbeidstakerne. Dilemmaene er store. Endringene blir omfattende.

Selvlærende datamaskiner som konkurrerer med mennesker om arbeidsoppgaver, en ny global arbeidsdeling og fremveksten av delingsøkonomien peker i retning av store endringer i arbeidslivet. Jobber blir borte og erstattes kanskje ikke av nye. Økonomisk vekst og positiv velstandsutvikling innebærer ikke nødvendigvis vekst i antall jobber. 6-timers eller 4-timers dagen kan komme som en konsekvens av innføringen av ny teknologi og ikke som en konsekvens av krav fra arbeidstakersiden. Verdien av arbeid kan bli redefinert i tiårene som kommer. De store organisasjonene i arbeidslivet må endre seg og tilpasse seg nye roller når stadig flere av oss driver egen virksomhet og er vår egen arbeidsgiver i direkte dialog med kunder og oppdragsgivere.

Klimaenighet og flyktningkrise

Store endringer i samfunnet vårt blir i årene fremover drevet frem av press på den offentlige økonomien og en teknologiutvikling som skaper helt nye rammer for nærings- og arbeidsliv. Men også andre tunge utviklingstrekk hvor viktige begivenheter fant sted i 2015 vil utløse ytterligere omstillingspress.  I slutten av året signerte verdens nasjoner klimaavtalen i Paris. Sammen med den norske regjeringens forpliktelse til å følge EUs klimapolitikk innebærer dette et veiskille i norsk miljø- og klimapolitikk. I årene fremover vil det komme omfattende avgiftsendringer som straffer miljøskadelig adferd. Forurensende transport blir dyrere. Kollektivtrafikk vil fortrenge privatbilisme i de store byene. Fortettingen rundt trafikknutepunktene vil bli kraftigere. De neste generasjonene vil bo mindre, tettere og høyere. Omleggingen til et klimanøytralt og bærekraftig samfunn innebærer store endringer som vil prege Norge fremover. I sentrum for denne utviklingen vil kommersiell virksomhet stå. Det er muligheten for profitt i de bærekraftige løsningene som vil drive det grønne skiftet fremover.

Norge har i flere perioder opplevd omfattende innvandring. Drivkraften har i all hovedsak vært et åpent og velfungerende arbeidsmarked. Folk som har kommet utenfra har hatt mulighet til å skape en trygg fremtid gjennom deltakelse i arbeidslivet. I 2015 har Norge møtt en annerledes bølge av innvandrere og asylsøkere.  Store og langvarige konflikter har utløst en folkevandring fra de krigsherjede og urolige områdene i Midt-Østen til den vestlige delen av Europa. Ved utgangen av året er det bred politisk enighet om å begrense innvandringen og sørge for at de som kommer utelukkende av bekvemmelighetsgrunner blir uttransportert raskt. Uavhengig av disse tiltakene kommer vi til å ta i mot så store antall flyktninger og asylsøkere at det vil være med på å forandre samfunnet vårt. Uansett om utviklingen av et multikulturelt samfunn skjer uten eller med store konflikter, vil den omfattende folkevandringen ytterligere bidra til omstillings- og endringsbehov i samfunnet vårt. Sentrale velferdsordninger vil bli satt under ytterligere press. Utfordringene knyttet til utenforskap vil vokse og forskjellene mellom de som har mest og de som har minst vil øke. Vi går inn i en tid hvor vår evne til å inkludere og være tolerante vil avgjøre om vi beholder et samfunn med små konflikter eller om historiebøkene vil beskrive begivenheter i 2015 som utvikler et samfunn med større splittelse, uro og fremmedfrykt.

1814. 1884. 1905. 1945. 1972.

Vår korte historie har noen merkeår viktigere enn andre. Årstallene i overskriften er i stor grad knyttet til èn enkelt hendelse i det aktuelle året. Jeg hevder naturligvis ikke at 2015 er et merkeår på samme måte. Men  -  2015 har, slik jeg vurderer det,  eksponert utviklingstrekk som vil ha stor betydning for hvordan landet vårt formes og omformes.

Vi har lagt bak oss en lang og vedvarende oppgangsperiode. Vi har opplevd oss selv som nærmest uovervinnelige. Kanskje har vi også fremstått slik. 2015 har endret dette bildet. Tiårene fremover vil innebære omfattende omstilling og i et tempo som kommer til å være ubehagelig for mange av oss. Den omstillingen kommer til å ha sitt eget kapittel i de fremtidige historiebøkene.

Medarbeiderne i First House deler innsikt, kunnskap og vurderinger bl.a. gjennom blogg på selskapets hjemmeside. Innholdet, vurderingene og synspunktene har imidlertid den enkelte forfatter fullt ut ansvar for.