Pinlig byråkratvekst

Kampen mot byråkratiet er fanesak for FrP. Høyre er opptatt av en effektiv offentlig sektor. Jan Tore Sanner har ivret så mye for saken at han lanserte sitt «Tidstyv»-prosjekt kort tid etter at han ble minister. Men resultatene uteblir. Veksten i det sentrale statsapparatet øker i tempo.

Pinlig byråkratvekst

28/7 2016 av Morten Andreas Meyer

Det smerter alltid å tape. Særlig gjør tap på hjemmebane vondt. Den sterke veksten i byråkratiet og det faktum at staten eser ut er et selvforskyldt nederlag for den blå-blå regjeringen. Bortforklaringene statsråder benytter når de blir konfrontert med utviklingen, tyder ikke på at regjeringen tar situasjonen tilstrekkelig på alvor. Istedenfor å erkjenne utfordringene, går sentrale regjeringsmedlemmer til forsvar av systemet og argumenterer for hvorfor byråkrativekst er nødvendig og riktig. Om ikke utviklingen raskt snur, kan det bli et alvorlig problem for regjeringspartiene i valgkampen som står for døren.

Det er en voksende oppmerksomhet rundt dokumentasjonen som bekrefter at staten vokser og at antall byråkrater i direktoratene øker kraftig. Produktivitetskommisjonen peker på dette som en stor utfordring som må løses. Abelia legger frem konkrete eksempler på hvordan ekspansiv statlig virksomhet spenner bein på innovativ, konkurranseutsatt privat virksomhet. Bedrifter forteller om hvordan statlige virksomheter overbyr dem i kampen om den kompetente arbeidskraften. Andre forteller om en arrogant stat med manglende respekt og tillit til privat næringsvirksomhet. Dette er forhold som tyder på en holdning internt i staten om at staten gjør alt best selv.

Tidligere i sommer fortalte NRK om veksten i helsebyråkratiet. Statistikken viser at helseministeren fra Høyre leder et apparat som har vokst med en ny byråkrat hver dag siden Bent Høie overtok ledelsen av departementet. Istedenfor å være bekymret, gikk Høie i et klassisk systemforsvar når han kommenterte utviklingen. Forklaringen var at det i en periode er nødvendig med flere byråkrater for at det senere skal bli færre. Med slik innstilling er det èn ting som er sikkert – veksten vil fortsette. Staten vil ese ytterligere ut. Det er iboende vekstkraft i enhver organisasjon. Ikke minst i organisasjoner som ikke opererer i et marked, som er fri fra konkurranse og uten kunder. Derfor vil offentlig byråkrati vokse om ikke noen bestemmer noe annet. Og «noen» i dette tilfellet er statsrådene selv.

Mange vil hevde at det er svært vanskelig å stanse veksten. Det tror ikke jeg det nødvendigvis er. Men det kreves vilje, oppmerksomhet, evne til å prioritere og mot til å utfordre sitt eget system. Og det er vel akkurat dette som er å bedrive politikk i motsetning til bare å administrere. Her er noen tanker om hvordan utfordringen kan gripes an.

Når det dukker opp et nytt behov og en ny oppgave staten skal løse bør to grunnleggende spørsmål stilles? Spørsmål 1: Hvilke(n) oppgave(r) er mindre viktig eller blir overflødig og kan avvikles og frigjøre ressurser til den nye? Hvordan kan vi løse den nye oppgaven uten å ansette flere folk? Spørsmål 2: Er dette en oppgave staten selv må løse eller kan oppgaven løses bedre ved å bruke et velfungerende, innovativt og konkurranseorientert marked?

Ledere må bry seg, ha oppmerksomhet på utviklingen og stille kritiske spørsmål ved behovene for stadig nye ressurser som det argumenteres for nedenfra. Det krever at statsråden distanserer seg fra eget system, utfordrer og tør å si nei. Popularitet i eget embetsverk må ikke bli målet for politikere.

Alle ansvarlige politikere vet at statens finansielle utfordringer blir store i løpet av få år. Det er straks slutt på epoken hvor vi kan si ja til alle nye tiltak uten samtidig å ta vekk noen gamle. Det er grunn til å tro at det vil være mange skuffede Høyre og Fremskrittspartivelgere om det ikke er deres regjering som stopper og reverserer den galopperende veksten i det sentrale statsbyråkratiet. Utviklingen kan ganske enkelt bli en trussel mot at regjeringen får fornyet tillit ved valget i september 2017.

Til slutt – jeg er rådgiver for flere private bedrifter som har offentlig virksomhet som kunder. Dette innlegget står imidlertid fullt og helt for egen regning og er ikke skrevet på oppdrag for noen.

Sterk byråkrativekst

Screenshot-2016-08-01-21.40.18.PNG#asset

Morten Andreas Meyer er tidligere statssekretær for Erna Solberg og Moderniseringsminister i Bondevik II regjeringen. I dag er han partner i kommunikasjonsbyrået First House.