20/1 2014

Vi noterer at Sivilombudsmannen og Justisdepartementets lovavdeling har gitt medhold i at de private kundene, som for First House utgjør størsteparten av kundemassen, av konkurransemessige hensyn kan unntas offentligheten. Og vi registrerer at settestatsråd Børge Brende holder fast ved Landbruksdepartementets opprinnelige beslutning i så henseende.

Leder av Finanskomiteen på Stortinget, Hans Olav Syversen (KrF), reagerer i Dagsavisen kraftig på at offentlige midler brukes på å kjøpe tjenester fra private kommunikasjonsbyråer (http://www.dagsavisen.no/samfunn/misbruk-av-skattepenger/) . Han mener kommunene og fylkeskommunenes kjøp av tjenester hos First House eller andre i vår bransje fremstår som «misbruk av skattepenger» og «sløsing».
Syversen legger til grunn en misforståelse som ser ut til å være utbredt blant politikere, nemlig at offentlige organer henvender seg til oss for kun for å få hjelp til å bli hørt i pågående prosesser. Mange offentlige virksomheter har også behov for slik bistand, men langt oftere ber de om hjelp til tradisjonelle kommunikasjonstjenester som medietrening, hjelp til å utarbeide kommunikasjonsstrategier, bistand til intern kommunikasjon og kommunikasjon i sosiale medier. Det gjør disse virksomhetene ut fra erkjennelsen om at kommunikasjon er et spesialisert fag, der man noen ganger kan trenge ekstern støtte av eksperter. Akkurat på samme måte som disse virksomhetene henter inn ekstern kompetanse fra advokater, revisorer, rådgivende ingeniører og andre konsulenter.

Vårt bidrag til offentlige kunder er i de fleste tilfeller å bistå med klassiske kommunikasjonsoppgaver eller sette kundene i stand til å gjøre disse enda bedre på egenhånd. I de tilfeller vi bistår kundene i dialogene med overordnede offentlige etater eller politiske organer handler det om to forhold; sakkunnskap og hvordan man kan få frem budskapet på best mulig måte.
Det å hente inn vår kompetanse som støtte i konkrete og tidsavgrensede oppdrag, er ofte effektiv forvaltning av det offentliges ressurser. Man sikrer seg god kvalitet i leveransene, samtidig som man slipper å betale for mer kapasitet enn man trenger. Det er ofte smart bruk av penger ikke å ha hundre prosent kompetanse og kapasitet for alle tenkelige formål og behov i egen organisasjon. Slik tenker næringslivet og slik tenker stadig flere kommuner.

Mange av våre offentlige kunder trekker også frem en annen, viktig grunn til å bruke våre tjenester. Det er at vi gir et utenifrasyn på utfordringene; vi kommer med innspill og løsningsforslag de på innsiden selv ikke har identifisert.
Informasjons- og kommunikasjonssamfunnet blir stadig mer komplekst og krevende. Et uttrykk for dette er at ikke bare regjeringen og dets departementer har behov for stadig flere fagfolk innen kommunikasjonsfeltet. Det samme er tilfellet også for de politiske partiene.
Det er merkelig hvis Syversen mener at det politikerne selv har behov for – og som de anser som god ressursbruk – skal fordømmes hos andre.

Det er samtidig en påfallende mangel på tillit og tiltro Syversen gir uttrykk for når han hevder at offentlige virksomheter som kjøper kommunikasjonstjenester sløser bort penger. Slik vi kjenner det offentlige, er beslutningstakerne både ansvarsbevisste og kostnadsfokuserte. De kaster ikke bort penger. De bruker dem fornuftig.
Kommunikasjon er et fagområde alle virksomheter, uansett om de er offentlige eller private, tjener på å løse profesjonelt. Jeg kommer personlig til å invitere Syversen på bedriftsbesøk til First House for å ta vår del av ansvaret for at Syversen i fremtiden ikke uttaler seg på sviktende grunnlag når han uttaler seg om vår bransjes virksomhet.