21/2 2014

I vårt arbeid med alt fra risikokartlegging til utarbeiding av beredskapsplaner og operativ lederstøtte ved kriser, opplever vi alltid det samme; tiltak for forebygging av uønskede hendelser – både materielle og immaterielle – identifiseres. Dermed står kundene bedre rustet for håndteringen av uønskede hendelser – og de har redusert risikoen for at en krise oppstår.


I tillegg har beredskapsarbeidet viktige effekter på kulturen i selskapet. God krisekultur styrker internkommunikasjonen og kvalitetsorienteringen og forebygger uønskede hendelser. Slik er det fordi menneskene i bedriften tidligere ser signaler på uønsket utvikling med krisepotensial. De oppdager faretegnene tids nok til at en krise avverges. Dyrking av kriseforståelse i organisasjonen er vel så mye et lederansvar som bedriftskulturen for øvrig er det.


I 2013 fikk First House gjennomført en undersøkelse blant 600 ledere i norske bedrifter. Undersøkelsen viser at flertallet av lederne ikke har oversikt over virksomhetens trusselbilde og at de ikke kjenner kriseplanen godt nok. De forsømmer sitt ansvar som ledere.


Etter en rekke små og store kriser som er behørig dekket i mediene de siste årene, bør det være åpenbart at det utenkelige faktisk kan skje. Hendelsene – enten de er naturkatastrofer, terroraksjoner, brann, uakseptabel forretningskultur eller utro ansatte – viser at gode planer og trening er nødvendig for vellykket håndtering.


For i de fleste kriser som rammer næringslivet, er det ikke hendelsen i seg selv som rammer hardest, men håndteringen av den. Det er ikke krisen i seg selv, men hva bedriftene har å møte dem med som avgjør hvor hardt situasjonen rammer forretningsgrunnlaget fremover.


Tillitskriser kan få bedrifter til å gå over ende. De kan oppstå om krisehåndteringen og -kommunikasjonen svikter. Det en forsømmelse av ledere å overse virksomhetens trusselbilde og hvordan hendelser skal håndteres.
Undersøkelsen viser at lederne heller ikke prioriterer å gjennomfører øvelser. Ett av fire selskaper med over 50 ansatte gjennomfører ikke beredskapsøvelser i det hele tatt. Mange har øvelser for sjelden. Vår erfaring viser entydig at man står naken ved en hendelse om man ikke har øvet på håndteringen.


En omdømmekrise krever nennsom håndtering og ofte flere ressurser enn de fleste besitter i egen organisasjon. Under halvparten av lederne i undersøkelsen oppga å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse internt til å håndtere de fleste typer krisesituasjoner. Likevel har de færreste knyttet til seg eksperter på krisehåndtering og krisekommunikasjon.


Det er betimelig å minne om at benektelse – «det hender ikke oss» – ofte er det første kjennetegnet på en krise. Alle som har vært i krigen vet at det er i fredstid man skal bygge forsvar og allianser.